Skorovatn kapell

Skorovatn kapell ligger i det tidligere gruvesamfunnet Skorovas eller Skorovatn i Namsskogan kommune. Namsskogan, Brekkvasselv, Trones og Skorovatn er tettstedene i kommunen. Byggets grunnflate er 20,2 m. x 9,7 m. eller 196 m2. Tårnet raker 15 meter over terrenget. I skipet er det 112 faste sitteplasser og på galleriet er det plass for 30. Grunnmur og gulv i kor, våpenhus og loggia er utført i betong. Skip og tårn er bygget som bindingsverk med et skjelett av synlige, laminerte sperrebjelker. Gulvbelegget i kjelleretasjen, i loggia og våpenhus er Snåsaskifer, mens det er brukt furubord i skip og kor. Taket er tekket med Robertson-plater. Kapellet er elektrisk oppvarmet og det er ført vann og kloakk fram til bygget. Orglet er et elektronisk Baldwinorgel med 23 stemmer. Kirkeklokken er levert av Olsen-Nauens klokkestøperi og veier 270 kilo. Den er stemt i C-dur og har følgende inskripsjon (forfattet av prest Bjarne Tvete): Jeg kaller ifra Gud med malmens klang over vidden ut. Korset over alteret er utført av kunstneren Jørgen Skaare etter den såkalte Ladalle-metoden. Denne består av tykke fargede glassbiter settes sammen i betong med en stålramme rundt.                                                                                                                              Historisk dokumentasjon                                                                                                            Driften ved Skorovas Gruber startet i 1952 og fortsatte frem til 1984. På 1950-tallet ble det etablert, gruveanlegg, taubane, boliger, skole, samfunnshus og kirke. I Skorovas bodde det på det meste ca. 600 -700 personer. Opprinnelig var det biskop Arne Fjellbu i Nidaros som luftet tanken om et kapell i Skorovatn. I 1954 besøkte han gruvesamfunnet. Biskopen drøftet kapellsaken med ledelsen i gruvebedriften. Omlag 2 år senere ble det dannet en kirkeforening i Skorovatn. Sokneprest Ola Røkke, bosatt i Grong, sto bak dannelsen av foreningen. Røkke var prest også for Namsskogan en tid etter den 2. verdenskrig. Mens man ventet på kapell ble sløydsalen på skolen brukt som et interimskapell. Røkke foresto vigslingen av lokalet. Bygging av kapell var en kommunal oppgave. Når oppgaven ble ivaretatt av Elektrokjemisk så hadde det sin spesielle grunn. Bedriften var nemlig pålagt å avsette midler til ny industri i Nord-Norge. Denne ordningen førte med seg en avtale med Namsskogan kommune, der det blant annet het at bedriften påtok seg å føre opp et kapell. I tur og orden ble gjort forhåndsundersøkelser. Man kom fram til at det samlet ville bli en kostnad på 550.000 kroner. Da var inventar regnet med. Arkitekt Arne Aursand i Namsos ble kontaktet. I forkant var det oppnevnt en komite som skulle samordne og forestå planlegging. Res. kapellan Bjarne Tvete, Erling Storvig, samt J.G. Engzelius tok på seg oppgaven. Sistnevnte fungerte som formann. Våren 1959 la Aursand fram et foreløpig utkast. Komiteen ville imidlertid ha alternativer. I 1962 ble det tatt avgjørelse, etter å ha sett på flere forslag. I 1963 ble endelige planer godkjent av styret i Elektrokjemisk, og av Namsskogan kommune. Også fra myndighetenes side forelå det godkjenning. Samme høst kom grunnarbeidet i gang. Senere fortsatte byggearbeidet kontinuerlig. Den 5. september 1965 ble kirkebygget vigslet.

Kirkens utforming er fra arkitektens side preget av naturforholdene. Tomten som allerede ble uttatt i 1951, er et forhøyet fjellplatå sentralt beliggende i grubesamfunnet. Fjellformasjonene går traktmessig over i et høyereliggende skar mot øst og vindstyrken kan være betydelig. For at en småkirke skal komme best mulig til sin rett i dette mektige fjell-landskap har arkitekten forsøkt å gi tårnet best mulig tyngde og reisning. Dette gjelder også hensynet til dets stabilitet vis a vis værforholdene. Terrenget rundt kirken er forsøkt bevart så naturlig som mulig. Konsulent under terrengbehandlingen har vært fylkesgartnerassistent G. Lysberg, Overhalla. Kapellet er bygget i tre som hovedmateriale vesentlig av to grunner. For det første er dette det rimeligste og mest rasjonelle, dernest fordi et grubesamfunn av naturlige grunner har en begrenset levetid og må ha for øye at kapellet kan bli aktuelt å flytte. Kirken ligger orientert med koret mot øst og inngangen mot vest.

Kulturhistorisk verdi                                                                                                                            Skorovatn kapell markerer etableringen av Skorovas gruvesamfunnet som bygd. Samfunnshus, skoler og gruvens infrastruktur ble etablert og utviklet på 1950-tallet. Arkitekturen er et svar på den intensive industrivirksomheten og det betydelige antall mennesker som bodde i perioden 1952 til 1985 i Skorovas. Kapellet representerer samfunnsutviklingen i Namsskogan kommune i perioden etter 1945.                       Autensitet                                                                                                                                       Kapellet er eksteriør- og interiørmessig stort sett bevart som den ble bygget i 1965.                       Bruk i dag                                                                                                                                           I dag består Skorovas samfunnet av ca. 35 fastboende. Skorovatn kapell er fortsatt i bruk som kirke. Bygningen brukes også til konserter.                                                                                                  Kilde                                                                                                                                                

Alle tiders Skorovas; Ola Hjulstad/Utviklingslaget Fjelliv 2002

http://www.skorovatn.no