Aktuellt
- 17 Maj
- 14 Maj
- 23 April
Alle gjenreisingsbyene har en "Svenskby" eller "Svenskeby", fordi bebyggelsa består av svenskhus.
Svenskhusa er elementhus produsert på ulike ferdighusfabrikkar i Sverige. Dei vart innkjøpte med medel frå Nasjonalhjelpen, men også med gåver fra Sverige.: "Byggnaden uppførdes med bidrag av Svenska folket 1941", står på ein plakett som framleis finst på nokre av husa. Husa er tegna av norske arkitektar. Svenskhus fins også utanom gjenreisingsbyane, mellom anna på Vestbysletta i Groruddalen, like ved Groruddalen skole.
Namsos fekk 50 svenskhus av de i alt 514 husa som ble levert til krigsskadde strøk. Svenskbyen i Namsos ligg aust for det gamle sentrum på Bråholmen, mellom kirkegården og museumsområdet. Adressane: Ture Nermanns veg, Torgny Segerstedts veg, Sven Oftedals veg 3-7 og 12-24. Svenskebyen kom til å huse 200 personer. De kunne flytte inn til jul [1941] etter at 140 mann hadde satt opp husene. I Sarpsborg hadde man samlet inn penger til 10 hus. Men ellers gikk det smått framover med boligbyggingen. Det skyldtes reguleringsplanen og at det var mangel på alle slags byggematerialer. Den tyske okkupasjonsmakten tok alt som var til sin virksomhet.
Svenskbyen i Steinkjer er regulert av trondheismarkitekten Claus Hjelte, på grunnlag av Sverre Pedersens soneplan for Steinkjer. Hjelte hadde regulert dette området, som eigentleg låg utanom BSR sitt mandat. ” Det hele strøk på Sørsibakken er foreløbig regulert efter det av meg utarbeidede reguleringskart av 22/8-40”, skriv Hjelte i april 1941. Ettersom Hjelte var reguleringsarkitekt både for Namsos og Steinkjer, er det ikkje usannsynleg at Hjelte også laga reguleringsplan for Svenskebyen i Namsos.
Reguleringa av ”svenskebyene”
"Som kjent kom det for en tid siden fram i dagspressen en del kritikk over reguleringa av svenskebyen i Namsos. Kritikken festet seg særlig ved at de muligheter lendet bød på ikke var tilstrekkelig utnyttet, at husene var plassert midt på tomtene og at det ikke var gitt noen anvisning på disponeringa av fyllmassene og matjorda" (Sigurd Hoff i Byggekunst 9 1940).
Arkitektane: Gunnar Øvergaard Jørgen, født 19.februar 1907 i Horten, død april 1987. Arkitekt NTH i 1931. Tilsett hos Magnus Poulsson, Ove Bang og F. S. Platou. Sekretær i OBOS 1936-39. Eigen praksis, sekretær i Norsk Forening for Boligreform, sekretær Nasjonalhjelpens byggeutvalg (som organiserte arbeidet med svenskhusa), Teknisk ledar for A / S Norske Trehus 1943. Arkitekt og underdirektør i Gjenreisningsdepartementet 1945 - 1949, førstesekretær i Bygningskontrollen i Oslo 1949 -1953. Forskar i Norges byggforskningsinstitutt 1953-1977. Medlem av tidsskriftet PLANs redaksjon.
Dagfinn Morseth, født 13. november 1898 i Stjørdal, død 10. mars 1958. Arkitekt NTH 1923. To års studieopphald i Finland. Eigen praksis i Oslo fra 1931, fra 1932 saman med Mads Wiel Gedde. Konsultativ distriktsarkitekt for Hedmark og Opland i gjenreisningsarbeidet 1940—45.
Mads Wiel Gedde, født 25. februar 1900 i Oslo, død 2. mai 1967 i Oslo. Arkitekt NTH 1923. Assistent hos Lars Backer 1923-25, Hans Backer Fürst 1925 - 1932. Arkitektfirma saman med Dagfinn Morseth frå 1932.
Kulturhistorisk tyding
Svenskebyene er et interessant fenomen i norsk arkitekturhistorie. Husene med sin solide, kubistiske utforming og enkle detaljering har en tidløshet selv om de så absolutt er resultatet av en bestemt tid. […] Det ble etter krigen hevdet at man måtte bygge over gjennomsnittstandarden for å øke velstanden. Svenskehusene var nettopp rommelige da de ble bygget, og holder fortsatt god størrelse for en familie. De er gode alternativer til andre sentrumsnære leiligheter. […]Det er noe med disse små, enslige husene med ”natur” rundt som minner om bilder av nordmannen, det utemmede klimaet og vår økonomisk nøkterne landshistorie, noe i tråd med det egalitære samfunnet, bare ilagt en tyskinspirert ramme. Det ville være ironisk, bokstavelig talt, om man i den pressede krigstilstand har greid noe så unikt med svenskehusene, som å koke ned essensen av norsk boligkultur og krysse den med en tidløs interesse? Så var det også arkitekter som jobbet og virket i Norge som den gang tegnet svenskehusene. Moseth og Wiel Geddes typehus er kanskje ikke eksempel på levedyktige boligkriseløsninger i form av minimumsløsninger, men svenskehusene kan stå som gode eksempler på levedyktig eneboligarkitektur i Norge. ”Det er et uttrykk for tidens nøkternhet, men også stor innsatsvilje og evne til maksimalt å utnytte knappe ressurser”, skriver Riksantikvaren om svenskehuset i Henrik Ibsens vei 5 i Molde.(23) Det ville vært interessant å sammenligne svenskehusene med andre ”boligkriseløsninger” i Norge og ikke minst med boligløsninger fra krigsperioder i andre land. (Etter Lone Kjersheim Svenskebyen i Molde, ubublisert oppgave ved AHO 2009) (23 Haugen/Riksantikvaren 1994, s. 5)
Autentisitet
Svenskebyen i Namsos har beholdt sin karakter som hageby. Ingen Svenskehus er revet, men de fleste er til dels kraftig om- og påbygd. Noen har bevart karakteristiske trekk som det smale listpanelet (bildet over) og skifertaket (bildet under) . Ture Nermanns veg 8 har beholdt et tilnærma autentisk ytre.
Kilder:
Robert Øfsti Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur
Bilder Ture Nermanns veg 8 Terje Adde