Fram til midten av det 19. århundre var sykehuset et sted for de som ikke hadde råd til å bli stelt hjemme når sykdommen rammet. Da Trondhjem sykehus flyttet til Øya i 1902, fra sine gamle og uhensiktsmessige lokaler i Kongens gate 93, lå en stor del av pasientene i tuberkulose. Sykdombildet i perioden fram til 1920 ble dominert av de smittsomme sykdommene.

 

Pasient nummer én ble i likhet med de fleste pasientene i det gamle sykehuset innlagt etter rekvisisjon fra fattigvesenet i byen. 139 senger hadde det nye sykehuset, og en gjennomsnittlig liggetid pr pasient på rundt 40 døgn. I dag er antall senger nesten femdoblet, mens pasientene i snitt ligger her i en snau uke. Enerommene som planlegges i det nye sykehuset var selvsagt fjernt i 1902. Etter datidens standard ble hygienen godt ivaretatt ved at hver avdeling (28-30 pasienter) fikk sitt eget bad med to kar og ett dusjapparat.

Etter at første byggetrinn av sentralblokken sto ferdig i 1959 ble det opprettet en rekke nye avdelinger. De følgende 15 årene ble antall avdelinger og laboratorier økt fra fire avdelinger og to laboratorier til totalt 16. Den viktigste årsaken til dette var spesialiseringen innen medisinen. Fra 1964 til 1978 gikk liggetiden ned fra 21 til 11 dager, og sykdomsbildet ble endret. Legene hadde bedre kontroll på infeksjonssykdommene, men livsstilssykdommer og trafikkulykker ble mer utbredt.

I perioden fram til 1975 utviklet sykehuset seg mot et medisinsk kompetansesenter, preget av forskning, utvikling og undervisning. Etter at universitetsklinikken var et faktum i 1975 har denne utviklingen fortsatt i stadig økende tempo.


Historien i årstall
1902: Nye Trondhjem sykehus står ferdig på Øya, i alt sju bygninger. Pris: 701.100 kroner, en overskridelse på knapt 28 prosent av de stipulerte byggekostnadene.
18. juni blir den første pasienten innskrevet. I løpet av den første driftsdagen blir totalt 92 personer skrevet inn.
1905: Sykehuset skaffer røntgenutstyr.
1925: Sykehuset kan huse 350 pasienter, med epidemi-, difteri- og tuberkuloseavdelingene.
1928: Kjøkkenavdelingen står ferdig i nytt bygg.
1930: Vaskeriavdelingen er ferdig.
1948: Sør-Trøndelag fylkeskommune øker eierandelen i sykehuset fra en tredel til 50 prosent.
1950: Sykehuset skifter navn til Sentralsykehuset i Trondheim.
1959: Første byggetrinn av sentralblokka (seks etasjer) tas i bruk på høsten. Den inneholder blant annet ti sengeposter á 30 senger.
1964: Fylket overtar eierskap av sykehuset fra kommunen
1972: Sentralblokka er ferdig utbygd med fire nye etasjer.
1974: Sykehuset får status som regionsykehus og navnet blir Regionsykehuset i Trondheim.
1975: Sykehuset blir universitetsklinikk, og den kliniske undervisningen starter ved medisinstudiet. Den prekliniske undervisningen foregår ved Universitetet i Bergen.
Den nybygde Barneklinikken åpnes.
1980: 43 leger blir uteksaminert, foreløpig i samarbeid med Universitetet i Bergen.
1987: Kreftavdelingen flytter inn i nytt bygg, som sluttstein i en 30 år lang prosess for nye avdelinger og laboratorier.
2002: 1. januar overtar staten Regionsykehuset i Trondheim fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, og sykehuset skifter navn til St. Olavs Hospital.
28. mai går Stortinget enstemmig inn for å bygge det nye universitetssykehuset på Øya.
3. juni: Grunnsteinnedleggelse på Øya

Byggingen av universitetssykehuset foregår i to faser:
Byggefase 1 er ferdigstilt og består av Nevrosenteret, Laboratoriesenteret og Kvinnebarn-senteret. Over 90 000 kvadratmeter er bygd og satt i drift. Dette utgjør nesten halvparten av det nye universitetssykehuset.
Byggefase 2 ble innledet i oktober 2005 og består av 1902-bygget, Forsyningssenteret, Gastrosenteret, Bevegelsessenteret, Akutten og Hjerte-lungesenteret og Kunnskapssenteret. Byggefase 2 avsluttes med Kunnskapssenteret som overleveres september 2013 og tas i bruk oktober/november 2013.