Museumsbyggets front 2013

 

Hitra meieri

MEIERIBYGGET SOM SKAPTE ET SENTRUM

På 1950-tallet var det fire kommuner på Hitra og Frøya. Det var samstemmighet i kommunene om at dersom jordbruket skulle ha ei fremtid i de ytre kystområda, måtte også dette distriktet få eget meieri. Melk ble fra gammelt av produsert til eget forbruk, men allerede før andre verdenskrig begynte en del bønder å organisere seg i smørlag, der hver gård produserte smør som de solgte i fellesskap. Slike smørlag ble det stadig flere av etter krigen, og på 1950-tallet var det også enkelte bønder som begynte å levere melk til meieriene på Ørlandet og i Hemne.
Dette førte til en oppsving i landbruket, og det ble klart for de fleste at et eget meieri ville føre til at enda flere ville satse på melkeproduksjon.

Dermed begynte planlegginga av et meieri for området, og det ble naturligvis en ganske hard diskusjon om hvor meieriet skulle ligge. Hitra hadde mer enn dobbelt så mange gårdsbruk som Frøya, og det var aldri særlig tvil om at meieriet måtte bygges på Hitra et sted. Frøyværingene ønska at meieriet skulle være i Melandsjøområdet, men mange av de største melkeprodusentene var på innsida av Hitra. Et krav var det at meieriet måtte plasseres et sted det var lett å komme til, både med bil og båt.

Høsten 1956 ble det bestemt av en ekspertkomité at meieriet skulle bygges ved Fillan. Veien skulle utbedres, bru mellom Hitra og Dolmøya skulle bygges, og havneforholda i Fillan var perfekte.
På forsommeren 1959 starta drifta av Hitra meieri. I underkant av 400 produsenter leverte melk hit fra starten av. Etter kort tid steg tallet til
rundt 500, og produksjonen økte stadig. Åtte personer hadde sitt daglige virke ved Hitra meieri, og i tillegg kom de som var sysselsatt med melketransport på land og sjø.

Hitra meieri førte til ei sentrumsutvikling i Fillan. Året etter at meieriet kom i gang, åpna Hitra helsehus. Etter at de fire kommunene på Hitra ble slått sammen til en, ble det fort avklart at kommunesenteret måtte bli Fillan. Begrunnelsen var først og fremst lokaliseringa av meieriet og helsehuset. I august la Tine Midt-Norge ned sin avdeling på Hitra.

 

  

Hitrameieriets siste dager 1995

 

MEIERIET BLIR MUSEUM

I tidsrommet 1995 – 2006 har Kystmuseet gjennom samarbeid med offentlige og private aktører gjort om bygget fra et næringsmiddelbygg til et kulturbygg. Ombygging og tilrettelegging for museumsaktivitet begynte i 1996. Museumsbutikken kom på plass i juni 1996, i 1997 kom den nye glassfasaden på plass. Den 15. juni 1997 åpna vi vår aller første utstilling i det nye bygget vårt. Den het ”Vi og verden” og den ble til som et samarbeid mellom museet og Hitra ungdomsskole. I 1999 begynte planlegginga av basisutstillinga vår, og den 3. november 2001 åpna direktør i ABM-utvikling, Jon Birger Østby, utstillinga ”Folket i Flatvika” i de nye utstillingslokalene i underetasjen. Den 8. mars 2003 kunne utstillinga ”Øyrike midt i verden” åpnes av leder for Norsk kulturråd, Vigdis Moe Skarstein. Den 18. april 2006 var museet ferdig med siste byggetrinn i museumsbygget. Da ble Ægirsalen offisielt åpna av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen.

Innvendig er ombygginga nær ferdigstilt, også med hensyn til universell utforming. En del utbedringer og vanlig vedlikehold må også her påregnes i åra som kommer, etter som det opprinnelige bygget er 50 år gammelt.

Hovedinnsatsen er nå satt inn utvendig på vegger, tak og adkomstområdet til museet. Museumsbygget er et murbygg, og særlig var veggen mot vest skadet av vanngjennomtrngning. Denne ble utbedret i 2008, og dermed er det mest presserende utbedret for veggenes del. Øvrige veggreparasjoner legges inn i en langtidsplan.

For å bedre tilgjengeligheten ble uteområdet rundt bygget utbedret i 2010-11, og den nye Museumsplassen ble realisert. Dette ble gjort i et samarbeid mellom Museene i Sør-Trøndelag AS, som Kystmuseet ble en del av i 2008, Hitra kommune og Satens vegvesen. Museumsplassen er Hitra kommunes tusenårssted, og her har kommunen fått på plass kunstverket «Av hav er vi kommet» av trondheimskunstneren Marius Amdam.

I 2013 blir taket på hovedbygget tekket på nytt. Det gamle papp- og etenittskifertaket fra 1958 trenger sårt til utskifting. Med dette på plass i løpet av august-september 2013 står dette viktige bygget for Fillan sentrum godt rusta for framtida.

 

 

 

Meieribygget 1995