5_hoemfrrestaureringen3hoem

Melkerampene ved Røset, Hoem, Bårdsgård, Velve, Kolstad, Hårstadengene og Eidemsgjerdet

Historisk dokumentasjon

Selbu kommune er en av få kommuner i landet hvor det er bevart svært mange melkeramper fra 1950-tallet, 17 i alt. De fleste rampene er godt vedlikeholdt. Melkerampene i Selbu kom inn på Handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøndelag, Trondheim 2003, og i Kulturminneåret 2009 ble syv av rampene vedtaksfredet av Riksantikvaren. Melkerampene ved Røset, Hoem, Bårdsgård, Velve og Kolstad ligger lang riksvei 705. Rampa ved Hårstadengene ligger langs fylkesvei 973 og rampa ved Eidemsgjerdet ligger langs kommunal vei 40.

1_brdsgrd                                                                                                                                        Melkerampene fungerte primært som et praktisk bindeledd mellom bøndenes melkeleveranser og meieriet. Fulle og tomme melkespann ble hentet og returnert til og fra rampene etter melkebilens faste ruter. Andre bestilte leveranser fra meieriet, eks. kraftfôr, smør og ost, kunne også bli levert her. Der gårdene lå tett kunne en rampe ha flere brukere, mens i utkantene var det ofte en rampe for hver gård. For å lette returen av melkespannene hadde rampene et skilt med leverandørnummer som korresponderte med spannenes nummer. Bare noen av disse skiltene er bevart.kolstad                                                                                      

Melkerampene varierer noe i størrelse og utforming. Noen har trapp eller stige. Bygningsmessige fellestrekk er at de alle sammen er bygd i tre, er hevet opp fra bakken på påler, har en platting, tette vegger og pulttak. Bordene på treplattingen er lagt med mellomrom for å slippe igjennom melkesøl og skitt. Foruten å være praktiske innretninger tilknyttet gårdsdriften hadde melkerampene også en viktig sosial funksjon.De var sentrale møtesteder hvor folk møttes og slo av en prat og utvekslet nyheter. Plakater for arrangementer og begivenheter som bygdefester og sirkus ble også gjerne slått opp på rampene. Melkerampenes ”storhetstid” var 1950-tallet. Rundt 1970 erstattet tankbilen melkeleveransen med spann i Selbu, og rampene mistet sin opprinnelige funksjon. I dag er flere av rampene omgjort til postkassestativ, men fortsatt fungerer mange som sosiale møtesteder hvor plakater for lokale arrangementer fremdeles blir slått opp.

2_velve

Kulturhistorisk verdi

Melkerampene forteller om en viktig periode i den lokale landbrukshistorien som preges historisk av intensiv beite og dyrehold til melkeproduksjon. Melkerampene representerer overgangen fra gårdsproduksjon til meieridrift og senere overgangen til tankbilleveranse som avsluttet «melkespanntidsalderen».  

Autentisitet                                                                                                                                          Alle melkerampene er i alle vesentlige deler bevart som dem var i bruk til melkespann leveranse i sin tid.eidemsgjerdet

Bruk i dag

Melkerampene brukes i dag som minnesmerker i kulturlandskap og i dag er flere av rampene omgjort til postkassestativ, men fortsatt fungerer mange som sosiale møtesteder hvor plakater for lokale arrangementer fremdeles blir slått opp.

Kilde                                                                                                                                                   Birgitta Odèn Selbu kommune

rset

hrstadengene