Klæbu kommune

Aktivitetsbygget på Hallsetheimen

Aktivitetsbygget på Hallsetheimen - sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede ligger sentralt i tettstedet, gnr 22, bnr 2 – Kulturhuset i Klæbu, Hallsetbakken 2, 7540 Klæbu. Eier er Klæbu kommune.

Historie

I 1917 ble institusjonen Klæbu Pleie- og Arbeidshjem etablert i kommunen. Institusjonen skulle være, det man den gang kalte et åndssvakehjem, for det nordenfjelske området. Det skulle legges vekt på både pleie og opplæring.
De første årene, særlig gjennom andre verdenskrig, hadde institusjonen store økonomiske utfordringer. I 1953 fikk pleiehjemmet eget styre, som skulle sørge for tilfredsstillende administrasjon og ledelse, og delta i planlegging av utbygging og fornyelse. I perioden 1953-1965 ble det bygget avdelinger med over 400 nye sengeplasser. Med dette kom kravet om en aktiv behandling og opplæring. Det ble nødvendig å skape en ny innstilling til hva arbeidet på institusjonen skulle innebære. Dette skapte nye krav og innlag fra flere fagprofesjoner.
Fra 1961 begynte barnehagevirksomheten å utvikle seg, og arbeidsterapien egen leder og nye, og mer tidsriktige lokaler.
Retten til grunnskole tilpasset den enkeltes behov ble et vendepunkt for de utviklingshemmedes rettigheter. Klæbu Pleiehjems skole stod ferdig i året 1962. I 1974 var det 172 elever ved skolen. I 1990 var det 58 stillingshjemler ved skolen som ga undervisning til 131 elever.

Opplærings- og treningsmulighetene for utviklingshemmede var langt større enn en tidligere hadde antatt. Arbeids- og aktivitetstilbud ble også en prioritert oppgave ved institusjonene, og i 1972 ble det ansatt fire fritidsledere, som hadde ansvar for å tilrettelegge en meningsfylt fritid for de beboere som hadde sitt "hjem" på institusjonen.
Som sentralinstitusjon hadde Klæbu Pleiehjem som oppgave å yte faglig bistand og tilsyn med skoler, daghjem og arbeidsplasser i regionen, hvor brukerne bodde hjemme.
Som en følge av utviklingen og de nye målsettinger for omsorgen, vokste det frem et behov for bedre utdanningsmuligheter for personalet. I 1970 åpnet en hjelpepleierskole i vernepleie i Klæbu, og i 1973 en treårig vernepleieskole.
Perioden 1960-1970 var på mange måter pleiehjemmets storhetstid. Antallet plasser økte stadig, og det samme gjorde tallet på ansatte. I den etterfølgende tiden medførte tanker om desentralisering og kritikk av forholdene på de store institusjonene en nedgang i antall beboere og til slutt avvikling.
I 1971 overtok Sør-Trøndelag Fylkeskommune over ansvaret for institusjonen, og viktige politiske føringer ble gitt både på det statlige og fylkeskommunale plan. Arbeidet med mindre boenheter og restaurering av eksisterende bygningsmasse ble prioritert av fylkeskommunen, sammen med utbygging av lokale institusjoner ute i regionene. Meldal, Hitra, Orkdal, Bjugn, Oppdal og Røros fikk etablert institusjoner og det ble en naturlig tilbakeføring av brukere fra Klæbu til de ulike regionene. Overdragelsen av ansvaret fra stat til fylke hadde sitt utgangspunkt i sykehusloven av 1969, som innfører begrepet HVPU (Helsevern for psykisk utviklingshemmede). Et stort ansvar blir da overført til Sør-Trøndelag fylkeskommune, som nå skulle sørge for et godt tilbud for alle utviklingshemmede innen regionen. Klæbu pleiehjem hadde vært gjennom en utvikling med materiell fremgang og bedring av tilbud innen skole, arbeid og fritid, men det var fortsatt langt igjen til målet om en meningsfylt tilværelse for alle som bodde der. I 1974 hadde 225 av 418 klienter ikke noe tilbud utenom sin avdeling. De var stemplet som "ikke opplæringsdyktige." Det var fortsatt store avdelinger med 30 klienter og med lite personale. Her kan nevnes "Guttebygget" som i 1974 ble nedlagt som den siste av de eldste avdelingene, med 64 klienter på to etasjer. Her var det sovesaler med 16 senger og en utstrakt bruk av tvangstrøyer og reimer. På paviljong "Øst" bodde det til midten av 1970-taIlet 32 svært hjelpetrengende kvinner. Det ble også her brukt mekaniske tvangsmidler som reimer, sengebelter og tvangstrøyer. Kveldsstellet startet kl. 15.00. I februar 1974 trykket Dagbladet flere artikler som stilte spørsmål ved forholdene ved institusjonen, blant annet en reportasje 27.02 – sitat: "Isolat og fotlenker, sengetid kl. 15.00, kan fagfolk forsvare disse middelalderske tvangsmidler på Klæbu i dag". Dette og flere saker som kom opp i medias søkelys var nok starten på at institusjonsomsorgen ble nedlagt. I 1977, ved institusjonens 60-års jubileum, ble navnet "Klæbu pleiehjem" endret til "Hallsetheimen". Navneskiftet hadde nok en ideologisk målsetting, med at det var ønskelig å få bort navnet "pleie". Gårdsnavnet Hallset ble valgt i stedet for kommunenavnet. Dette hadde nok sin begrunnelse i at Klæbu pleiehjem nå var svært belastet. Det ble en navneendring over hele institusjonen, det ble opprettet gatenavn som igjen viste til en boligadresse, ikke avdeling. Støttelagspaviljongen ble til Grindvollen, Pikeinternatet og Gutteinternatet ble endret til Nermoen og Øvermoen. Dette var et forsøk på normaliseringen innenfor institusjonen på begynnelsen av 1980-tallet. Noe av bakgrunnen for denne endringen var nok skandalesakene som kom opp i medias søkelys. Den 19. februar 1974 stod Arne Skouens artikkel "Tortur i norsk vitenskap" på trykk i Dagbladet og dette ble starten på en av det norske helsevesenets mest omtalte saker, "Grosaken ". Søkelyset ble rettet mot ansvarsforhold, behandlingsideologi og rettsikkerheten innenfor de store institusjonene. "Gro" var jenta som bare var fem år gammel da hun kom til sentralinstitusjonen. Blant 34 andre barn på Solbakken og blant over 400 medbeboere på Klæbu pleiehjem, utviklet hun seg til å bli en av de aller "vanskeligste" og kom etter hvert til å tilbringe dagene i reimer. Det var helt uakseptable forhold innenfor tjenestetilbudet til "Gro." I 1977 kom en ny sak, "Finnesaken", med påstander om mishandling av beboere. Denne saken ble ikke ført for rettsapparatet, men saker fra flere andre institusjoner ble landsdekkende mediasaker på 80-tallet. Politiske vedtak om granskning av tjenestetilbudene til utviklingshemmede ble et krav fra opinionen. Etter Lossiusutvalgets innstilling vedtok Stortinget avvikling av institusjonsomsorgen for utviklingshemmede. Fra 01.01.1991 skulle hver enkelt kommune gi den nødvendige omsorg og bistand for mennesker med utviklingshemmig på lik linje med alle andre innbyggere. Institusjonene skulle avvikles.

Utflytting og avvikling
Utflyttingen fra Hallsetheimen foregikk over lang tid. Utover på 70-tallet ble det bygd lokale institusjoner i fylket og dette førte til en stor nedgang av antall klienter på institusjonen. Vedtaket om nedlegging av HVPU innebar at Hallsetheimen med sine 200 brukere og 600 ansatte og en betydelig bygningsmasse skulle avvikles fra 1991-1996. Mange ansatte hadde ikke tro på at dette var mulig. Trondheim kommune overtok avviklingsdriften fra 1. januar 1991 og ble da vertskommune for de som skulle overføres til sine hjemkommuner, både til Trondheim og andre kommuner i fylket. Klæbu kommune overtok de beboerne som ønsket å bosette seg i Klæbu kommune.
I 1991 ble driften på Hallsetheimen avviklet. Bygningsmassen ble videre solgt til og delvis overtatt av Klæbu kommune.

Aktivitetsbygget Behovet for ulike former for aktivitetslokaler økte i takt med moderniseringen av driften som skjedde etter andre verdenskrig. I 1977 stod et nytt stort aktivitetsbygg med svømmehall og idretts- og festsal ferdig. Arkitekt var Knut-Henrik Andersen arkitektkontor AS. Dette bygget på 1300 m2 i grunnflate og et samlet gulvareal på 4200 m2. på 3 etg. betydde svært mye for aktivitets- og fritidstilbudet for både brukerne og ansatte.

Etter at institusjonen Hallsetheimen ble nedlagt overtok Klæbu kommune ansvar for bygningsmassen som hadde tilhørt institusjonen, deriblant aktivitesbygget. I årene etter at Klæbu kommune overtok huset har det vært ulike aktiviteter i huset.
Bruk under Hallsetheimen:
1.etasje: Besto av fire hoveddeler; verksted, håndarbeid, treningsleilighet/skolekjøkken og vestibyle.
Mellometasjen: Skuspillergarderober, fysikalsk avdeling, kontorer og lagerrom.
Sokkeletasjen: Gymsal/aula og basseng

Kulturhistorisk verdi
Som en del av den byggningsmassen som Hallsetheimen utgjorde, og den sentrale rollen som institusjonen hadde i kommunes utvikling på 1900-tallet, står den som en klar representant for kommunes utvikling. Med dette bygget som etter hvert har blitt en av de mest sentrale bygg i Klæbu, er dette vår klare kandidat. Bygget har en svært høy verdi i Klæbu kommunes nyere historie.

Autentisitet
Anlegget som er fra 1977 består av en bygning i 3 etasjer. Bygningen fremstår i dag som relativt autentisk utseendemessig. Endringer har stort sett skjedd inne ettersom aktivitetene har endret seg.

Bruk i dag
1.etasje: Benyttes i dag til fritidsklubb i den ene delen, og til treningssenter i den andre delen.
Mellometasje Benyttes til bibliotek.
Sokkeletasje Med gymsal/aula og basseng benyttes av kommunens innbyggere. I bassenget er det ”folkebad” to ganger i uken. Utover dette benyttes bassenget til fysioterapibehandling, skoleundervisning, idrettslag og private som leier.
Gymsal benyttes til ”åpen barnehage”, treninger fra idrettslag, eldretrim, øvinger fra andre organisasjoner, ulike tilstelninger og fester. I helgene leies det også ofte ut til private festarrangementer.

Planer fremover: I forbindelse med at det planlegges bygging av ny skole på nabotomten til kulturhuset, vil det bli gjennomført en gjennomgående rehabilitering av bygget. Man ser også for seg at den nye skolen vil benytte seg av fasilitetene som kulturhuset innehar. Detaljerte planer foreligger ikke ennå.

Kilde

Kontakta oss

Husnyckeln
Stiftelsen Jamtli
Box 709, 831 28 Östersund
063 - 150 141
This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.